Snøbær
Symphoricarpos albus · Kaprifolfamilien (Caprifoliaceae)
🌍 Fremmedart: Høy risiko (HI) – Fremmedartslista 2018
Giftig — skal ikke spises
Snøbær har irriterende plantesaft, og bærene skal ikke spises. Giftinformasjonen oppgir at inntak kan gi magesmerter, kvalme, oppkast og diaré. Får man plantesaft i øyet, kan det svi, renne og bli rødt. Dette er ikke en livstruende plante som barlind eller tysbast — men den er heller ikke ufarlig å forsyne seg av.
Kilde: Giftinformasjonen (helsenorge.no)
Snøbær er de hvite, nesten oppblåste bærene som sitter i klaser på hagebusker og hekker over hele landet, og som blir hengende langt utover høsten og vinteren. De er lette å få øye på når alt annet er visnet — og fristende å klemme på. Bærene er svakt giftige: de er ikke livsfarlige, men de kan gi magesmerter og oppkast, og plantesaften irriterer.
Hvis et barn har smakt
Har barnet spist snøbær:
Fjern eventuelle planterester fra munnen.
Gi litt å drikke.
Kontakt Giftinformasjonen, 22 59 13 00 (døgnåpen), dersom barnet har spist mer enn 5–6 bær.
Har du fått plantesaft i øyet, skyll godt.
Ring 113 ved alvorlige symptomer.
Kilde: Giftinformasjonen
Hva den er
En greinet prydbusk i kaprifolfamilien, vanligvis én til halvannen meter høy som klippet hekk, men den kan bli opptil tre meter. Slekten hører opprinnelig hjemme i Nord-Amerika, og snøbær ble først funnet forvillet i Norge i 1889. I dag står den oppført med høy risiko (HI) på Fremmedartslista, fordi den sprer seg kraftig med rotskudd og med hageavfall.
Kjennetegn
- Bær: Hvite, runde og nesten «oppblåste», i små klaser. Blir hengende på busken langt utover høst og vinter.
- Blad: Ovale og motsatte, blågrønne, på tynne greiner.
- Blomst: Små, lyst rosa og klokkeformede, om sommeren.
- Vekst: Tett, greinet busk som danner kratt med rotskudd. Ofte plantet som hekk.
- Voksested: Hager, hekker og parker — og forvillet langs veier, i kratt og på skrotemark.
Snøbær ble plantet inn som prydbusk fra slutten av 1800-tallet, og de hvite bærene som blir sittende gjennom vinteren er nettopp derfor den ble populær. I dag er den samme egenskapen — kraftig vekst med rotskudd, og spredning via hageavfall — grunnen til at arten står med høy risiko på Fremmedartslista. Bærene er kjent for at barn gjerne klemmer og «popper» dem, og det er som regel slik de havner i munnen.
Kilder: Artsdatabanken (Fremmedartslista 2018); SNL; Giftinformasjonen
Ofte stilte spørsmål om snøbær
Er snøbær giftige?
Ja, men svakt. Snøbær har irriterende plantesaft, og inntak kan gi magesmerter, kvalme, oppkast og diaré. Det er ikke en livstruende plante, men bærene skal ikke spises. (Kilde: Giftinformasjonen)
Hva gjør jeg hvis barnet har spist snøbær?
Fjern planterester fra munnen og gi litt å drikke. Har barnet spist mer enn 5–6 bær, kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00, som er døgnåpen. Ring 113 ved alvorlige symptomer. (Kilde: Giftinformasjonen)
Hvor mange snøbær skal til før det er farlig?
Giftinformasjonen ber deg ta kontakt dersom barnet har spist mer enn 5 til 6 bær. Mindre mengder kan som regel ses an hjemme, med litt drikke. (Kilde: Giftinformasjonen)
Hvordan kjenner jeg igjen snøbær?
Hvite, runde og nesten oppblåste bær i klaser på en greinet hekkbusk, med ovale, motsatte blad. Bærene henger igjen langt utover høsten og vinteren, når det meste annet er borte.
Er snøbær en fremmed art i Norge?
Ja. Slekten kommer fra Nord-Amerika, snøbær ble først funnet forvillet i Norge i 1889, og arten står i dag med høy risiko (HI) på Fremmedartslista fra 2018. Den sprer seg med rotskudd og med hageavfall. (Kilde: Artsdatabanken)
Kilder og faglig gjennomgang
Kilder: Giftinformasjonen / Helsenorge «Er snøbær giftig?»; Artsdatabanken, Fremmedartslista 2018; Store norske leksikon «snøbær»
Sist faglig gjennomgått: 2026-08-31