GIFTIG – IKKE SPIS

Hestekastanje

Aesculus hippocastanum L. · Såpebærfamilien (Sapindaceae)

Også kalt: «Kastanje» (dagligtale)

🌍 Fremmedart: Potensielt høy risiko (PH) – Fremmedartslista 2018

Hestekastanje er treet de fleste tenker på når de hører «kastanje» — det majestetiske park- og allétreet med de store hvite blomsterlysene og de blanke brune «nøttene» barn samler om høsten. Men hestekastanje er ikke en matnøtt: frøene er giftige, og de hører til en helt annen slekt enn den ekte spisekastanjen.

Førstehjelp

Hvis et barn har smakt

Den bitre smaken gjør at de fleste spytter den ut. Har barnet likevel svelget frø:

Førstehjelp ved svelging

Fjern eventuelle rester fra munnen.

Gi litt å drikke.

Kontakt Giftinformasjonen, 22 59 13 00 (døgnåpen) for råd; ring 113 ved alvorlige symptomer.

Kilde: Giftinformasjonen

Hva den er

Et stort løvtre (opptil 25–30 meter) i såpebærfamilien — i slekt med lønn, ikke med bøk og ekte kastanje. Den er ikke norsk, men er mye plantet i byer og parker og har forvillet seg nord til Nordland. «Når kastanjene blomstrer i Bygdø allé» handler om nettopp hestekastanje.

Kjennetegn

  • Blad: Store, motsatte, håndformet sammensatte (5–7 småblad fra ett punkt), med hesteskoformede bladarr.
  • Blomst: Hvite med røde/gule flekker, i store, oppreiste klaser («lys»), mai–juni.
  • Frukt: Rund, pigget kapsel med få, tykke pigger, som inneholder ett til tre store, runde, blanke brune frø.
Slik skiller du dem

Ekte kastanje eller ikke?

Slik skiller du hestekastanje fra ekte spisskastanje:

Kjennetegn
Hestekastanje (giftig)
Spisskastanje (spiselig)
Blad
Håndformet sammensatt (5–7 fra ett punkt)
Enkle, avlange, sagtannede
Blomst
Oppreiste hvite «lys» (mai–juni)
Hengende rakler (juli)
Kapsel
Få, tykke pigger
Mange tynne, skarpe pigger
Nøtt
Én stor, rund, glatt
2–3 flate, spisse

Se full omtale av den spiselige slektningen: spisskastanje →

💡 Kulturhistorie

Frøene har «til alle tider» vært populære barneleker — klinkekuler, halsbånd, dyrefigurer og «kinaputter» i ovnen. Navnet hippocastanum («hestekastanje») kommer av at tyrkerne ga frøene til gamle hester mot hoste. Saponinene gjør at frøene kan brukes til å lage såpe. Frøene har også en dokumentert medisinsk bruk (aescin styrker venene) — men da som profesjonelt bearbeidet legemiddel, aldri som rå plante.

Kilder: SNL; park & anlegg; NHI

Ofte stilte spørsmål om hestekastanje

Er hestekastanje giftig?

Ja. Frøene inneholder saponinet aescin og aesculin, og skal ikke spises. Forgiftninger er sett særlig hos barn som har spist større mengder. (Kilde: SNL/Giftinformasjonen)

Kan man spise kastanjene fra parken?

Som regel ikke — de vanligste er hestekastanje, som er giftig. Ekte spisskastanje er en annen art (se egen side). (Kilde: park&anlegg)

Hva gjør jeg hvis barnet mitt har spist hestekastanje?

Fjern rester fra munnen, gi litt drikke, og ring Giftinformasjonen (22 59 13 00). Ved alvorlige symptomer, ring 113. (Kilde: Giftinformasjonen)

Kan barn leke med hestekastanjer?

Å håndtere dem og bruke dem som leker er vanlig og ufarlig — det er å spise frøene som er problemet. Vask hendene etterpå, og pass på små barn som putter ting i munnen.

Kilder og faglig gjennomgang

Kilder: SNL «hestekastanje»; NHI; urnatur; LHL / Giftinformasjonen; park & anlegg

Sist faglig gjennomgått: 2026-07-06