Rødkløver
Trifolium pratense L. · Erteblomstfamilien (Fabaceae)
Rødkløver er engblomsten mange husker fra barndommen — den man plukket for å suge den søte nektaren ut av. Både blomst og blad er spiselige, og de røde blomsterhodene er fine i te, salat og som en søt smaksbit på tur.
Forbehold: Peanøttallergi: kløver er i slekt med peanøtt (begge i erteblomstfamilien) — er du peanøttallergiker, bør du unngå å spise kløver. Fytoøstrogener: rødkløver inneholder planteøstrogener. Som mat i vanlige mengder er det uproblematisk, men unngå store medisinske mengder ved graviditet, amming, hormonfølsomme tilstander eller bruk av blodfortynnende. Dette er ikke medisinske råd.
Annonse
Snarfakta
Trykk for mer ↻Slik kjenner du den igjen
- Vekst: Flerårig, 30–60 cm, i enger, beitemarker, veikanter og bryn.
- Blad: Trekoblede, ofte med et lyst, halvmåneformet merke på hvert småblad.
- Blomst: Røde til rødfiolette, runde hoder satt sammen av mange små rørblomster. Blomstrer mai–september.
Spiselige deler
Blomster og blad. Blomstene er søte av nektar — fine som snacks, i salat, som pynt på dessert, tørket i te, eller i vinlegging. Bladene kan brukes i salat og suppe. Søtest tidlig på sommeren.
Når er den moden?
Blomster gjennom sommeren, søtest og mildest i mai–juli.
- Delvis sankbar
- Beste sanketid
- Utenfor sesong
Sanketider er veiledende for lavlandet i Sør-Norge og forskyver seg med høyde og breddegrad. Sjekk lokal modning før du sanker.
Pass på – men slapp av
Forveksling: Rødkløver
Rødt blomsterhode + lyst halvmåneformet bladmerke = rødkløver. Forvekslingsartene (hvit- og skogkløver) er spiselige. Ingen giftig forvekslingsart.
Annonse
Hvor finner du den?
Vanlig i hele Norge opp til skoggrensa, sparsommere lengst nord. En viktig fôr- og nitrogenplante, og en nøkkelplante for humler.
Kilde: Wikipedia; Artsdatabanken; GBIF (utbredelsesdata)
Rødkløver er registrert i alle 15 fylker, med flest funn i Østfold, Akershus og Buskerud.
Relativ funntetthet (kvantil) — ikke absolutt antall.
| Fylke | Funn |
|---|---|
| Østfold | 1647 |
| Akershus | 1259 |
| Buskerud | 1124 |
| Vestland | 826 |
| Innlandet | 764 |
| Trøndelag | 644 |
| Møre og Romsdal | 544 |
| Vestfold | 533 |
| Rogaland | 529 |
| Agder | 421 |
| Nordland | 301 |
| Oslo | 296 |
| Telemark | 262 |
| Troms | 158 |
| Finnmark | 80 |
| Totalt | 9388 |
Basert på registrerte funn i GBIF/Artsdatabanken (Artsobservasjoner m.fl.), aggregert til fylke mot Kartverkets 2024-grenser. Dette viser hvor arten er rapportert — ikke en uttømmende utbredelse. Funndata er dugnadsbaserte, så fravær av funn i et fylke betyr ikke at arten mangler der. Kartet peker aldri ut konkrete vokse-/finnesteder.
Hva kan du lage?
Ofte stilte spørsmål om rødkløver
Kan man spise rødkløver?
Ja — blomster og blad er spiselige. Blomstene er søte, fine i te, salat og som snacks. (Kilde: Norges sopp- og nyttevekstforbund)
Hvem bør være forsiktig med rødkløver?
Peanøttallergikere (kløver er i slekt med peanøtt), og de som vurderer store medisinske mengder ved graviditet, hormonfølsomme tilstander eller blodfortynnende. (Kilde: frieord)
Hvorfor er rødkløver søt?
Blomstene er rike på nektar — mange har sugd nektaren som barn.
Kan rødkløver forveksles med noe farlig?
Nei. Forvekslingsartene er andre kløverarter, som alle er spiselige.
Kilder og faglig gjennomgang
Kilder: Wikipedia (Trifolium pratense); Artsdatabanken; frieord / UiS – spiselige vekster; GBIF (utbredelsesdata)
Sist faglig gjennomgått: 2026-07-05