Stemorsblom
Viola tricolor L. · Fiolfamilien (Violaceae)
Også kalt: Trefarget fiol, Natt og dag
Stemorsblom — den lille trefargede fiolen — er en av de mest dekorative spiselige blomstene vi har. Til forskjell fra mange blomster er hele blomsten spiselig og smaksrik, og den er fin både i salat, kandisert på kaker og som pynt.
Forbehold: Stemorsblom inneholder saponiner og litt salisylat. I vanlige matmengder er det uproblematisk; unngå store medisinske mengder. Dette er ikke medisinske råd.
Annonse
Snarfakta
Trykk for mer ↻Slik kjenner du den igjen
- Vekst: Ett- til flerårig, 10–40 cm, på bakker, steingrunn og dyrket mark over hele landet.
- Blomst: Trefarget (tricolor) — vanligvis fiolett/blå, gul og hvit, med mørke «retningsstriper» og en gul flekk ved midten som leder insektene inn. Blomstrer april/mai–oktober.
- Blad: Eggformede med grove tenner; dypt fjærflikede akselblad.
Spiselige deler
Hele blomsten (fioler er blant de få der hele blomsterhodet gir smak), og bladene. Bruk blomstene rå i salat, frosset i isbiter, kandisert på kaker og desserter, eller i te. Mild, litt søtlig smak.
Når er den moden?
Blomster gjennom hele sesongen, best i mai–juni.
- Delvis sankbar
- Beste sanketid
- Utenfor sesong
Sanketider er veiledende for lavlandet i Sør-Norge og forskyver seg med høyde og breddegrad. Sjekk lokal modning før du sanker.
Også de andre ville fiolene — som marsfiol og skogfiol — er spiselige. Marsfiol er den klassiske til kandering.
De to øverste kronbladene er stebarna som må dele én stol, de to sidestilte er stemorens egne barn med hver sin stol, og det nederste er stemoren selv i gul kjole — derav «stemorsblom».
Pass på – men slapp av
Forveksling: Stemorsblom
Trefarget blomst med gul flekk og retningsstriper = stemorsblom. Alle ville fioler er spiselige. Ingen giftig forvekslingsart.
Annonse
Hvor finner du den?
Bakker, steingrunn, åkerkanter og dyrket mark, viltvoksende over mesteparten av landet.
Kilde: NHM/UiO; Nibio; GBIF (utbredelsesdata)
Stemorsblom er registrert i alle 15 fylker, med flest funn i Østfold, Innlandet og Buskerud.
Relativ funntetthet (kvantil) — ikke absolutt antall.
| Fylke | Funn |
|---|---|
| Østfold | 1764 |
| Innlandet | 1041 |
| Buskerud | 1007 |
| Agder | 928 |
| Akershus | 740 |
| Trøndelag | 646 |
| Telemark | 624 |
| Møre og Romsdal | 530 |
| Vestfold | 452 |
| Vestland | 279 |
| Rogaland | 236 |
| Nordland | 154 |
| Oslo | 127 |
| Troms | 84 |
| Finnmark | 39 |
| Totalt | 8651 |
Basert på registrerte funn i GBIF/Artsdatabanken (Artsobservasjoner m.fl.), aggregert til fylke mot Kartverkets 2024-grenser. Dette viser hvor arten er rapportert — ikke en uttømmende utbredelse. Funndata er dugnadsbaserte, så fravær av funn i et fylke betyr ikke at arten mangler der. Kartet peker aldri ut konkrete vokse-/finnesteder.
Hva kan du lage?
Ofte stilte spørsmål om stemorsblom
Kan man spise stemorsblom?
Ja — hele blomsten er spiselig, fin i salat, kandisert på kaker og som pynt. (Kilde: urtelitteratur)
Er alle fioler spiselige?
De ville fiolene, som marsfiol og skogfiol, er spiselige. Marsfiol er klassisk til kandering.
Hvordan kandiserer jeg fioler?
Pensle blomstene med lett pisket eggehvite, dryss over fint sukker, og la dem tørke.
Kan stemorsblom forveksles med noe farlig?
Nei — forvekslingsartene er andre fioler, som alle er spiselige.
Kilder og faglig gjennomgang
Kilder: Naturhistorisk museum / UiO; Nibio; Miljolare; Artsdatabanken; GBIF (utbredelsesdata)
Sist faglig gjennomgått: 2026-07-05