Knollerteknapp
Lathyrus linifolius (Reichard) Bässler · Erteblomstfamilien (Fabaceae)
Knollerteknapp gjemmer små, søte knoller med en overraskende lakrissmak under bakken. De har vært turmat og «sultedemper» i århundrer, og siden planten er en erteplante — ikke en skjermplante — slipper du den vanskelige skjermplante-forvekslingen. Men lær den likevel skikkelig før du graver.
Annonse
Snarfakta
Trykk for mer ↻Slik kjenner du den igjen
- Vekst: Flerårig, blågrønn urt, 10–30 cm, med opprett stengel som har to tydelige «vingekanter» — et godt kjennetegn.
- Blad: Likefinnede, med to til fire bladpar, som ender i en brodd (spiss) — ikke en klengetråd.
- Blomst: Rødfiolette, som blir gråfiolette ved aldring. Blomstrer mai–juni.
- Knoll: Små, runde knoller på røttene.
Spiselige deler
Knollene. De kan spises friske, eller tørkes og lagres. Kok dem som en rotgrønnsak, eller mal tørkede knoller til mel til brødbaking. Smaken er søt og lakrisaktig, og knollene er rike på protein. I gammel tid ble de brukt som turmat og til å dempe sult på lange reiser.
Når er den moden?
Knollene graves etter blomstring, på sensommeren og høsten.
- Blomstring / umoden
- Delvis sankbar
- Beste sanketid
- Utenfor sesong
Sanketider er veiledende for lavlandet i Sør-Norge og forskyver seg med høyde og breddegrad. Sjekk lokal modning før du sanker.
Pass på – men slapp av
Knollerteknapp er en erteplante, ikke en skjermplante, så den har ingen dødelig forvekslingsart. Den kan forveksles med vårerteknapp og svarterteknapp — men disse mangler de to «vingekantene» på stengelen, og begge er ufarlige.
Forveksling: Knollerteknapp
Vingekantet stengel + likefinnede brodd-endte blad + rødfiolette blomster = knollerteknapp. Forvekslingsartene vårerteknapp og svarterteknapp mangler vingekantene og er ufarlige. Ingen dødelig forvekslingsart — dette er en erteplante, ikke en skjermplante.
Annonse
Hvor finner du den?
Skog, skogkanter og lynghei, mest på kalkfattig kulturmark, nord til Nord-Trøndelag; i fjord- og kyststrøk.
Kilde: SNL; Bondens kulturmarksflora
Knollerteknapp er registrert i 13 av 15 fylker, med flest funn i Østfold, Akershus og Agder.
Relativ funntetthet (kvantil) — ikke absolutt antall.
| Fylke | Funn |
|---|---|
| Østfold | 3000 |
| Akershus | 1777 |
| Agder | 1182 |
| Buskerud | 843 |
| Telemark | 832 |
| Vestfold | 601 |
| Oslo | 381 |
| Innlandet | 347 |
| Rogaland | 329 |
| Vestland | 273 |
| Møre og Romsdal | 95 |
| Trøndelag | 24 |
| Nordland | 2 |
| Totalt | 9686 |
Ingen registrerte funn: Troms, Finnmark.
Basert på registrerte funn i GBIF/Artsdatabanken (Artsobservasjoner m.fl.), aggregert til fylke mot Kartverkets 2024-grenser. Dette viser hvor arten er rapportert — ikke en uttømmende utbredelse. Funndata er dugnadsbaserte, så fravær av funn i et fylke betyr ikke at arten mangler der. Kartet peker aldri ut konkrete vokse-/finnesteder.
Hva kan du lage?
Ofte stilte spørsmål om knollerteknapp
Kan man spise knollerteknapp?
Ja — de små knollene er søte og lakrisaktige, spises friske, kokt eller tørket og malt til mel. (Kilde: urtelitteratur/SNL)
Er knollerteknapp farlig å forveksle?
Nei — den er en erteplante uten dødelig forvekslingsart. Forvekslingsartene (vårerteknapp, svarterteknapp) mangler vingekantene på stengelen og er ufarlige.
Hvordan kjenner jeg den igjen?
På den vingekantede stengelen, de likefinnede bladene som ender i en brodd, og de rødfiolette blomstene som blir gråfiolette.
Hva ble knollene brukt til?
Turmat og sultedemper i gammel tid, og til brødmel når de tørkes og males.
Kilder og faglig gjennomgang
Kilder: SNL; Bondens kulturmarksflora / biodiversity.no; rolv.no; Planter og tradisjon (Høeg); GBIF (utbredelsesdata)
Sist faglig gjennomgått: 2026-07-05