Krekling

Empetrum nigrum L. · Lyngfamilien (Ericaceae). Slekt: kreklingslekta (Empetrum)

Også kalt: kråkebær, krekebær, krøkebær

Krekling — mange steder kalt kråkebær — er de blanke, svarte bærene som dekker lyngmark og fjellrabber over hele landet. De har slukket tørsten for mang en fjellvandrer, og er fullt spiselige, om enn litt fulle av steiner.

TRYGG · SPISELIG Sanketid Aug–okt Vanskelighet Lett Spiselig Ja — rå (mild, med steiner) Høyde 5–30 cm

Annonse

Snarfakta

Trykk for mer ↻

Kjennetegn

Slik kjenner du den igjen

Vekst: Lav, eviggrønn, krypende dvergbusk, 5–30 cm, som danner tette tepper.
Blad: Små, smale og nålelignende (linjeformede), mørkegrønne, sitter tett langs stenglene.
Blomst: Små og uanselige, med mørkerøde til fiolette kronblad, i bladhjørnene.
Bær: Blanke, svarte, saftige steinfrukter med flere små steiner inni.

BLADFORMSmå, smale, nålelignende

HABITATLyngmark, rabber, myr og fjell

Spiselige deler

Bæret. Smaken er mild og litt vandig, søt-syrlig — mange synes krekling blir bedre etter første frost. Brukes i saft, gelé og vin, ofte blandet med andre bær, og egner seg godt til frysing. Bærene er rike på antioksidanter. Kreklingsaft virker lett vanndrivende — derav gamle folkenavn som «pissbær». Steinene inni gjør bæret litt mindre lekkert å spise rått enn blåbær.

Modningskalender

Når er den moden?

Fra august og utover høsten; bærene henger lenge og kan plukkes sent. Mange foretrekker dem etter frostnetter.

Oktober Bæra henger lenge — mange plukker dem etter frost.

Blomstring / umoden
Delvis sankbar
Beste sanketid
Utenfor sesong

Sanketider er veiledende for lavlandet i Sør-Norge og forskyver seg med høyde og breddegrad. Sjekk lokal modning før du sanker.

Forvekslingsarter

Pass på – men slapp av

Forveksling: Krekling

Krekling har ingen giftig forvekslingsart. Nålelignende blad + blankt svart bær med flere steiner = krekling.

Annonse

Sankekart

Hvor finner du den?

Krekling er nøysom og hardfør, og vokser på lyngmark, tørre rabber, myr, i barskog og høyfjell — over hele landet. Den står ofte side om side med blåbær og blokkebær i fjellbjørkeskogen.

Kilde: Artsdatabanken; Norges sopp- og nyttevekstforbund

Krekling er registrert i alle 15 fylker, med flest funn i Innlandet, Møre og Romsdal og Trøndelag.

Relativ funntetthet (kvantil) — ikke absolutt antall.

Registrerte funn per fylke
Fylke	Funn
Innlandet	4053
Møre og Romsdal	3563
Trøndelag	3365
Vestland	2978
Nordland	2747
Finnmark	2699
Buskerud	2474
Østfold	2385
Agder	2155
Troms	1348
Rogaland	1275
Telemark	1081
Akershus	947
Vestfold	265
Oslo	105
Totalt	31440

Basert på registrerte funn i GBIF/Artsdatabanken (Artsobservasjoner m.fl.), aggregert til fylke mot Kartverkets 2024-grenser. Dette viser hvor arten er rapportert — ikke en uttømmende utbredelse. Funndata er dugnadsbaserte, så fravær av funn i et fylke betyr ikke at arten mangler der. Kartet peker aldri ut konkrete vokse-/finnesteder.

5 · Bruk

Hva kan du lage?

Saft Gelé Vin Blandet med andre bær Frysing

Ofte stilte spørsmål om krekling

Er krekling spiselig?

Ja. Krekling (kråkebær) er fullt spiselig — mild, saftig og best etter frost. Steinene inni gjør den mer egnet til saft og gelé enn til å spises rå i mengder. (Kilde: Norges sopp- og nyttevekstforbund)

Hvorfor kalles krekling «pissbær»?

Fordi kreklingsaft virker lett vanndrivende. Det er ufarlig. (Kilde: urtelitteratur)

Når sanker jeg krekling?

Fra august og utover høsten; mange synes de blir bedre etter frost.

Hvor vokser krekling?

På lyngmark, rabber, myr og i fjellet over hele landet, ofte sammen med blåbær.

Kilder og faglig gjennomgang

Kilder: Artsdatabanken / Nortaxa (Empetrum nigrum, LC, kreklingslekta); Norges sopp- og nyttevekstforbund; Urnatur (folkenavn, vanndrivende, bruk); GBIF (utbredelsesdata)

Sist faglig gjennomgått: 2026-07-03