Tranebær

Vaccinium oxycoccos L. · Lyngfamilien (Ericaceae). Slekt: tranebærslekta (Oxycoccus/Vaccinium)

Artsdatabankens navn: Oxycoccus palustris · Også kalt: stortranebær, myrbær

Tranebær er de små, sure røde bærene som ligger og lyser i myrtuene om høsten. De vokser vilt over hele landet, og er ikke helt det samme som de store tranebærene du finner i butikken — de er importert fra Amerika.

TRYGG · SPISELIG Sanketid Sep–okt (+ vinter/vår) Vanskelighet Lett Spiselig Ja — best videreforedlet (svært surt rått) Høyde Krypende (5–20 cm)

Annonse

Snarfakta

Trykk for mer ↻

Kjennetegn

Slik kjenner du den igjen

Vekst: Krypende, trådtynn, vintergrønn dvergbusk som ligger flatt utover myrtuene.
Blad: Små, mørkegrønne over, lysere med voksbelegg under, sitter spredt på tynne brune stengler.
Blomst: Rosa, med fire kronblad som tidlig bøyer seg kraftig bakover — så støvbærere og grifler stikker fram som nebbet på en trane. Det er dette navnet «tranebær» viser til.
Bær: Runde, mørke røde, forholdsvis store i forhold til den spinkle planten, på lange stilker.

BLADFORMSmå; voksbelegg på undersiden

HABITATMyr og myrtuer

Spiselige deler

Bæret. Det er svært surt rått, og brukes derfor mest i saft, gelé og som syrlig tilbehør. Tranebær henger godt utover høsten, tåler frost, og kan plukkes gjennom vinteren og til og med om våren når snøen smelter.

Modningskalender

Når er den moden?

Modnes i september–oktober, og kan plukkes utover senhøsten og vinteren. Overvintrede bær kan sankes om våren.

Oktober Fortsatt sesong; bæra henger godt.

Blomstring / umoden
Delvis sankbar
Beste sanketid
Utenfor sesong

Sanketider er veiledende for lavlandet i Sør-Norge og forskyver seg med høyde og breddegrad. Sjekk lokal modning før du sanker.

💡 Norsk vill vs. butikk-tranebær

De store, faste tranebærene i butikkhyllene er den amerikanske arten Vaccinium macrocarpon, importert fra USA og Canada. Det norske ville tranebæret er mindre, men brukes på samme måte. Vi har to arter vilt i Norge: tranebær (stortranebær) og det enda mindre småtranebæret — begge spiselige.

Kilder: Artsdatabanken

Forvekslingsarter

Pass på – men slapp av

Forveksling: Tranebær

Ingen giftig forvekslingsart. Rødt bær på trådtynne krypende myrstengler = tranebær.

Annonse

Sankekart

Hvor finner du den?

Tranebær vokser på myr — myrkanter, torvmyr og fuktig, næringsfattig våtmark, helst oppe på tuvene. Vanlig over det meste av landet.

Kilde: Artsdatabanken; Norges sopp- og nyttevekstforbund

Tranebær er registrert i alle 15 fylker, med flest funn i Østfold, Akershus og Buskerud.

Relativ funntetthet (kvantil) — ikke absolutt antall.

Registrerte funn per fylke
Fylke	Funn
Østfold	2563
Akershus	1520
Buskerud	1149
Innlandet	956
Trøndelag	781
Agder	739
Vestfold	388
Telemark	378
Vestland	297
Rogaland	246
Oslo	230
Møre og Romsdal	106
Nordland	83
Finnmark	81
Troms	30
Totalt	9547

Basert på registrerte funn i GBIF/Artsdatabanken (Artsobservasjoner m.fl.), aggregert til fylke mot Kartverkets 2024-grenser. Dette viser hvor arten er rapportert — ikke en uttømmende utbredelse. Funndata er dugnadsbaserte, så fravær av funn i et fylke betyr ikke at arten mangler der. Kartet peker aldri ut konkrete vokse-/finnesteder.

5 · Bruk

Hva kan du lage?

Saft Gelé Syrlig tilbehør Blandet i bakst

Ofte stilte spørsmål om tranebær

Vokser tranebær vilt i Norge?

Ja. Vi har to ville arter — tranebær (stortranebær) og småtranebær — som vokser på myr over det meste av landet. Butikk-tranebær er derimot den importerte amerikanske arten. (Kilde: Artsdatabanken)

Hvorfor er tranebær så sure?

Det ligger i navnet: oxycoccos betyr «surt bær». De brukes derfor mest i saft og gelé. (Kilde: urtelitteratur)

Når sanker jeg tranebær?

September–oktober, men de tåler frost og kan plukkes gjennom vinteren og om våren.

Hvor finner jeg tranebær?

På myr og myrkanter, oppe på tuvene, over det meste av landet.

Kilder og faglig gjennomgang

Kilder: Artsdatabanken / Nortaxa (Vaccinium oxycoccos / Oxycoccus palustris, LC); Norges sopp- og nyttevekstforbund; Wikipedia / urnatur (trane-nebb-navn, V. macrocarpon, småtranebær); GBIF (utbredelsesdata)

Sist faglig gjennomgått: 2026-07-03