Engsyre
Rumex acetosa L. · Slireknefamilien (Polygonaceae)
Også kalt: matsyre
Engsyre er villplanten med den friske, sitronsyrlige smaken — nydelig i salat, suppe og til fisk. Den vokser over hele landet og er lett å kjenne igjen på de pilformede bladene. Bruk den med måte: den syrlige smaken kommer fra oksalsyre, som i store mengder ikke er bra.
Forbehold: Den syrlige smaken kommer fra oksalsyre. I svært store mengder kan oksalsyre gi mageplager og, ved svært store inntak, nyreskade — symptomer kan komme først etter noen dager. Oksalsyre hemmer også jernopptaket. Bruk derfor unge blad i moderate mengder, og forvell dem gjerne (kort koking) — det fjerner mye av både oksalsyren og den sure smaken. Personer med nyreproblemer bør være ekstra forsiktige. Ved store inntak, særlig hos barn, kontakt Giftinformasjonen (22 59 13 00). Dette er ikke medisinske råd.
Annonse
Snarfakta
Trykk for mer ↻Slik kjenner du den igjen
- Vekst: Flerårig, 30–90 cm, med pælerot; særbu (hann- og hunnplanter hver for seg).
- Blad: Pilformede — de nedre bladflikene peker nedover langs stilken. 2–3 ganger så lange som brede.
- Stengel: Hul, ofte rødaktig.
- Blomst: Små, rødaktige/grønne, i en smal, greinet topp, mai–juli.
Spiselige deler
Bladene, med sterkt syrlig smak (av oksalsyre). Unge blad i grønne salater, supper og marinader, og særlig godt til fisk. Rike på vitamin C.
Når er den moden?
Unge blad om våren og forsommeren er mildest og best.
- Delvis sankbar
- Beste sanketid
- Utenfor sesong
Sanketider er veiledende for lavlandet i Sør-Norge og forskyver seg med høyde og breddegrad. Sjekk lokal modning før du sanker.
Pass på – men slapp av
Forveksling: Engsyre
Begge artene under er trygge å spise.
- Pilformede blad — fliker peker nedover
- Frisk, sitronsyrlig smak
- Mindre
- Bladfliker striter utover
- Større, brede blad uten pilform
| Kjennetegn | Engsyre | Småsyre | Høymol |
|---|---|---|---|
| Blad | Pilformet, fliker peker ned | Smalt, fliker striter ut | Stort, bredt, uten pilform |
| Spiselig? | Ja (moderat) | Ja (moderat) | Ja (ung) |
Pilformede blad + syrlig smak = engsyre. Alle syrearter er spiselige, men bruk alle med måte (oksalsyre).
Kilder: SNL, Giftinformasjonen
Annonse
Hvor finner du den?
Fuktige enger, bakker og veikanter, over hele landet, høyt til fjells (Jotunheimen til 1880 moh).
Kilde: SNL; Artsdatabanken
Engsyre er registrert i alle 15 fylker, med flest funn i Østfold, Vestland og Buskerud.
Relativ funntetthet (kvantil) — ikke absolutt antall.
| Fylke | Funn |
|---|---|
| Østfold | 1593 |
| Vestland | 1084 |
| Buskerud | 1008 |
| Rogaland | 834 |
| Innlandet | 719 |
| Akershus | 668 |
| Møre og Romsdal | 636 |
| Nordland | 614 |
| Agder | 505 |
| Trøndelag | 496 |
| Finnmark | 358 |
| Troms | 331 |
| Vestfold | 270 |
| Telemark | 237 |
| Oslo | 82 |
| Totalt | 9435 |
Basert på registrerte funn i GBIF/Artsdatabanken (Artsobservasjoner m.fl.), aggregert til fylke mot Kartverkets 2024-grenser. Dette viser hvor arten er rapportert — ikke en uttømmende utbredelse. Funndata er dugnadsbaserte, så fravær av funn i et fylke betyr ikke at arten mangler der. Kartet peker aldri ut konkrete vokse-/finnesteder.
Hva kan du lage?
Ofte stilte spørsmål om engsyre
Er engsyre giftig?
Nei, i vanlige matmengder. Men den inneholder oksalsyre, som i svært store mengder kan skade nyrene. Bruk unge blad med måte. (Kilde: Giftinformasjonen/SNL)
Hvordan reduserer jeg oksalsyren?
Forvell bladene (kort koking) — det fjerner mye av både oksalsyren og den sure smaken.
Hva bruker jeg engsyre til?
Frisk, syrlig smak i salat, suppe og marinade, særlig godt til fisk.
Kan engsyre forveksles med noe farlig?
Nei — forvekslingsartene er andre syrearter, som alle er spiselige (med samme oksalsyre-forbehold).
Kilder og faglig gjennomgang
Kilder: SNL; Giftinformasjonen; urnatur; Nibio; GBIF (utbredelsesdata)
Sist faglig gjennomgått: 2026-07-03
Andre urter
Ramsløk
Allium ursinum
Brennesle
Urtica dioica
Skvallerkål
Aegopodium podagraria
Løvetann
Taraxacum officinale
Mjødurt
Filipendula ulmaria
Karve
Carum carvi
Kvann
Angelica archangelica
Geitrams
Chamerion angustifolium
Vassarve
Stellaria media
Ryllik
Achillea millefolium
Groblad
Plantago major