Vassarve

Stellaria media (L.) Vill. · Nellikfamilien (Caryophyllaceae)

Også kalt: hønsegras, fuglegras

Vassarve er det lave, teppedannende «ugresset» de fleste har i hagen uten å vite at det er spiselig. Smaken er mild og frisk, den vokser nesten hele året, og den er lett å kjenne igjen på ett bestemt triks: hårstripen langs stengelen.

TRYGG · SPISELIG Sanketid Nesten hele året (best i vekstsesongen) Vanskelighet Lett Spiselig Ja — rå eller kokt Høyde 5–30 cm

Annonse

Snarfakta

Trykk for mer ↻

Kjennetegn

Slik kjenner du den igjen

Vekst: Lav, krypende, 5–30 cm, danner tepper; stenglene slår rot der de ligger mot fuktig jord.
Blad: Små, ovale til nærmest hjerteformede, glatte, grønne, motsatt stilte.
Blomst: Små og hvite, stjerneformede, med fem dypt kløvde kronblad (ser ut som ti).
Nøkkeltegn: Én enkelt stripe med hår langs den ene siden av stengelen — resten av stengelen er glatt. Dette er det sikreste kjennetegnet.

BLADFORMSmå, ovale–hjerteformede, glatte

HABITATHager, åkre, veikanter, tangvoller

Spiselige deler

De grønne skuddene og bladene — milde, fine rå i salat, eller kokt som spinat. Blomstene til pynt. Rik på vitamin C, og en av de få ville plantene du finner nesten året rundt.

Modningskalender

Når er den moden?

Nesten hele året — den tåler frost og våkner så fort det blir plussgrader. Best i den milde vekstsesongen.

Oktober Kan sankes videre — tåler frost.

Delvis sankbar
Beste sanketid
Utenfor sesong

Sanketider er veiledende for lavlandet i Sør-Norge og forskyver seg med høyde og breddegrad. Sjekk lokal modning før du sanker.

Forvekslingsarter

Pass på – men slapp av

Forveksling: Vassarve

Hårstripe langs én side av stengelen + ingen melkesaft + hvite stjerneblomster = vassarve. Forvekslingsarten arve (Cerastium) er hårete og ufarlig. En plante med melkesaft er ikke vassarve.

Felttest

Har planten melkesaft, er det ikke vassarve.

Annonse

Sankekart

Hvor finner du den?

Hager, åkre, veikanter, skogkanter og tangvoller — fuktig, næringsrik jord. Vanlig over hele landet.

Kilde: SNL; Artsdatabanken

Vassarve er registrert i alle 15 fylker, med flest funn i Østfold, Rogaland og Nordland.

Relativ funntetthet (kvantil) — ikke absolutt antall.

Registrerte funn per fylke
Fylke	Funn
Østfold	2483
Rogaland	728
Nordland	669
Agder	651
Akershus	610
Møre og Romsdal	597
Trøndelag	594
Innlandet	579
Buskerud	540
Vestland	354
Vestfold	278
Oslo	183
Telemark	164
Troms	137
Finnmark	123
Totalt	8690

Basert på registrerte funn i GBIF/Artsdatabanken (Artsobservasjoner m.fl.), aggregert til fylke mot Kartverkets 2024-grenser. Dette viser hvor arten er rapportert — ikke en uttømmende utbredelse. Funndata er dugnadsbaserte, så fravær av funn i et fylke betyr ikke at arten mangler der. Kartet peker aldri ut konkrete vokse-/finnesteder.

5 · Bruk