Karve
Carum carvi L. · Skjermplantefamilien (Apiaceae)
Karve er en av de svært få krydderurtene som hører naturlig hjemme i Norge. De aromatiske frøene gir smak til akevitt, surkål, brød og ost — og planten vokser vilt på tørre bakker over hele landet. Som alle skjermplanter må den kjennes sikkert, men karve har heldigvis ett kjennemerke som er unikt i familien.
Skjermplantefamilien — vær 100 % sikker
Skjermplantefamilien rommer Norges giftigste planter. Karve er trygg når du er sikker på at det er karve — men lær planten positivt, og kjenn de dødelige slektningene.
To små blad ved grunnen av bladsliren på de øvre stengelbladene (enestående blant skjermplanter) + frø som lukter karve.
Dødelige slektninger å kjenne igjen
Kjennes på: Ved vann; kammere i jordstengelen; mangler storsvøp.
Kjennes på: Brunrøde flekker på stengelen.
Kjenn karve positivt (bladslire-trekket + karvelukt på frø). Brunrøde flekker på stengelen eller plante ved vann → la den stå. I tvil, ikke sank.
Snarfakta
Trykk for mer ↻Slik kjenner du den igjen
- Vekst: Toårig urt, 15–60 cm, med grov, tappformet rot.
- Blad: Lysegrønne, 2–3 ganger finnede, med trådsmale fliker.
- Unikt kjennemerke: De øvre stengelbladene har to små, finnete blad ved grunnen av bladsliren — dette er enestående blant skjermplantene og et svært pålitelig kjennetegn.
- Blomst: Hvite eller rødlige, i skjermer med ulikt lange stråler, juni–juli.
- Lukt: Frøene lukter tydelig karve.
Spiselige deler
Frøene først og fremst (5 % karveolje, karvon) — krydder i surkål, ost, brød, gulasj, og hovedkrydder i akevitt sammen med dill. Bladrosettene kan brukes som urt, og roten («karvekål») kokes som grønnsak.
Når er den moden?
Frøene høstes når de er brune og modne (juli–august, i plantens andre år). Bladrosetter tidligere.
- Delvis sankbar
- Beste sanketid
- Utenfor sesong
Sanketider er veiledende for lavlandet i Sør-Norge og forskyver seg med høyde og breddegrad. Sjekk lokal modning før du sanker.
Hvor finner du den?
Tørre engbakker nær dyrket mark, veikanter, strender, over hele landet, opp til rundt 1250 meter.
Kilde: SNL; Artsdatabanken
Karve er registrert i alle 15 fylker, med flest funn i Innlandet, Østfold og Trøndelag.
Relativ funntetthet (kvantil) — ikke absolutt antall.
| Fylke | Funn |
|---|---|
| Innlandet | 1419 |
| Østfold | 1128 |
| Trøndelag | 999 |
| Buskerud | 970 |
| Nordland | 945 |
| Akershus | 849 |
| Telemark | 479 |
| Vestland | 450 |
| Møre og Romsdal | 373 |
| Agder | 340 |
| Troms | 338 |
| Oslo | 209 |
| Vestfold | 204 |
| Finnmark | 168 |
| Rogaland | 141 |
| Totalt | 9012 |
Basert på registrerte funn i GBIF/Artsdatabanken (Artsobservasjoner m.fl.), aggregert til fylke mot Kartverkets 2024-grenser. Dette viser hvor arten er rapportert — ikke en uttømmende utbredelse. Funndata er dugnadsbaserte, så fravær av funn i et fylke betyr ikke at arten mangler der. Kartet peker aldri ut konkrete vokse-/finnesteder.
Hva kan du lage?
Ofte stilte spørsmål om karve
Vokser karve vilt i Norge?
Ja — karve er en av få krydderurter som hører naturlig hjemme her, vanlig på tørre bakker over hele landet. (Kilde: SNL)
Hvordan kjenner jeg karve sikkert?
På det unike trekket: to små blad ved grunnen av bladsliren på de øvre stengelbladene — enestående blant skjermplanter — pluss karvelukten på frøene. (Kilde: SNL)
Kan karve forveksles med noe giftig?
Den hører til en familie med dødelige planter (selsnepe, giftkjeks). Bruk det unike bladtrekket, og lær de giftige å kjenne. I tvil, ikke sank. (Kilde: Buskap)
Hva bruker jeg karve til?
Frøene i akevitt, surkål, brød og ost; roten som grønnsak.
Kilder og faglig gjennomgang
Kilder: SNL; urnatur; Buskap; hagelitteratur; GBIF (utbredelsesdata)
Sist faglig gjennomgått: 2026-07-03
Andre urter
Ramsløk
Allium ursinum
Brennesle
Urtica dioica
Skvallerkål
Aegopodium podagraria
Løvetann
Taraxacum officinale
Mjødurt
Filipendula ulmaria
Kvann
Angelica archangelica
Geitrams
Chamerion angustifolium
Engsyre
Rumex acetosa
Vassarve
Stellaria media
Ryllik
Achillea millefolium
Groblad
Plantago major