Geitrams
Chamerion angustifolium (L.) Holub (syn. Epilobium angustifolium) · Mjølkefamilien (Onagraceae)
Geitrams er de høye, rosafiolette blomsterklasene som lyser opp veikanter, hogstfelt og brannflater over hele landet. Den er spiselig fra topp til rot, lett å finne i store mengder, og en av pionerplantene som først dukker opp der jorda er blottlagt.
Annonse
Snarfakta
Trykk for mer ↻Slik kjenner du den igjen
- Vekst: Flerårig, 50–200 cm, med ugreinet, tettbladet stengel fra krypende jordstengel; danner ofte store bestander.
- Blad: Smale, lansettformede, skruestilte, med en tydelig linje langs bladkanten.
- Blomst: Store, rosafiolette, i en lang klase, juli–august.
- Stengelbasis: Glatt og litt rødlig nederst — nyttig ved ID av unge skudd.
Spiselige deler
Hele planten. Unge skudd (20–30 cm) kokes eller stekes som asparges; unge blad og blomster spises rå i salat; blomstene gir mørkerosa saft, sirup og gelé; margen i stengelen er søt og agurkaktig. Tørkede blad gir en mild, koffeinfri te — den kjente «fireweed»-teen.
Sank rent: Unngå geitrams langs sterkt trafikkerte veier og jernbane — den vokser gjerne der, men kan ta opp miljøgifter.
Når er den moden?
Unge skudd i mai; blad og blomster gjennom sommeren. Lang sesong som nyttevekst.
- Delvis sankbar
- Beste sanketid
- Utenfor sesong
Sanketider er veiledende for lavlandet i Sør-Norge og forskyver seg med høyde og breddegrad. Sjekk lokal modning før du sanker.
Geitrams som naturtegn: når den blomstrer, modnes multa. Fra gammelt av har blomstrende geitrams vært brukt som tegn på at det er tid for å ta turen på multemyra — og forskning bekrefter sammenhengen: geitrams og multe reagerer på de samme forholdene.
Kilde: NIBIO Svanhovd, via NRK Sápmi 2026
Geitrams er blant de aller første plantene som spirer etter skogbrann og på snauhogst — den elsker lys og forstyrret, næringsrik jord. I Storbritannia kalles den «bombweed» fordi den dukket opp i bombekratre i London under andre verdenskrig. Den er fylkesblomst for Hedmark.
Pass på – men slapp av
Ved blomstring er geitrams umiskjennelig. Unge skudd kan minne om skjermsveve, fredløs eller kanadagullris — men ingen av disse er giftige, og de har helt grønn, hårete stengel, mens geitrams har glatt, litt rødlig stengelbasis.
Forveksling: Geitrams
Umiskjennelig i blomst. Unge skudd: geitrams har glatt, litt rødlig stengelbasis; skjermsveve og fredløs har grønn, hårete stengel. Ingen giftig forvekslingsart.
Annonse
Hvor finner du den?
Vei- og grøftekanter, steinur, brannflater og snauhogst, langs jernbane — vanlig over hele landet opp til snaufjellet.
Kilde: Nibio; SNL
Geitrams er registrert i alle 15 fylker, med flest funn i Agder, Innlandet og Buskerud.
Relativ funntetthet (kvantil) — ikke absolutt antall.
| Fylke | Funn |
|---|---|
| Agder | 1968 |
| Innlandet | 1654 |
| Buskerud | 1191 |
| Telemark | 724 |
| Trøndelag | 712 |
| Nordland | 513 |
| Akershus | 494 |
| Vestland | 397 |
| Rogaland | 382 |
| Møre og Romsdal | 361 |
| Vestfold | 313 |
| Finnmark | 265 |
| Østfold | 228 |
| Troms | 138 |
| Oslo | 114 |
| Totalt | 9454 |
Basert på registrerte funn i GBIF/Artsdatabanken (Artsobservasjoner m.fl.), aggregert til fylke mot Kartverkets 2024-grenser. Dette viser hvor arten er rapportert — ikke en uttømmende utbredelse. Funndata er dugnadsbaserte, så fravær av funn i et fylke betyr ikke at arten mangler der. Kartet peker aldri ut konkrete vokse-/finnesteder.
Hva kan du lage?
Ofte stilte spørsmål om geitrams
Er geitrams spiselig?
Ja — hele planten. Unge skudd som asparges, blad til te, blomster i salat og saft. (Kilde: Norges sopp- og nyttevekstforbund)
Hva er fireweed-te?
Te av tørkede geitramsblad — mild og koffeinfri. Kjent tradisjon flere steder i verden.
Kan geitrams forveksles med noe farlig?
Nei. Unge skudd kan ligne skjermsveve eller fredløs, men ingen er giftige; geitrams har glatt, rødlig stengelbasis.
Hvorfor kalles den pionerplante?
Den er blant de første som spirer etter brann og hogst — derav det britiske navnet «bombweed».
Kilder og faglig gjennomgang
Kilder: SNL; Nibio; Norges sopp- og nyttevekstforbund; Nærnaturskolen; GBIF (utbredelsesdata)
Sist faglig gjennomgått: 2026-07-03
Andre urter
Ramsløk
Allium ursinum
Brennesle
Urtica dioica
Skvallerkål
Aegopodium podagraria
Løvetann
Taraxacum officinale
Mjødurt
Filipendula ulmaria
Karve
Carum carvi
Kvann
Angelica archangelica
Engsyre
Rumex acetosa
Vassarve
Stellaria media
Ryllik
Achillea millefolium
Groblad
Plantago major