Løvetann

Taraxacum officinale-gruppen · Kurvplantefamilien (Asteraceae)

Løvetann er kanskje den mest oversette nytteveksten i norsk natur — og en av de enkleste å begynne med. Hele planten er spiselig, den vokser overalt, og den er lett å kjenne igjen på tre sikre trekk. En perfekt introduksjon til sanking.

TRYGG · SPISELIG Sanketid Mars–oktober (bladene mildest tidlig, før blomstring) Vanskelighet Lett Spiselig Ja — rå eller tilberedt (hele planten) Høyde 5–40 cm

Annonse

Snarfakta

Trykk for mer ↻

Kjennetegn

Slik kjenner du den igjen

Bladene er dypt flikede («løvens tenner»), stilken er hul og glatt.

BLADFORMDypt flikede, i grunnrosett

HABITATOveralt: plener, enger, veikanter

Spiselige deler

Alle deler. Unge blad i salat og pesto (bitrere utover sommeren), blomsterknopper stekt eller syltet, blomster til sirup og vin, røtter dampet eller ristet som kaffeerstatning. Blomstene er dessuten svært viktige for tidlige pollinatorer.

🥕 Roten

Tørket og ristet løvetannrot gir en koffeinfri kaffeerstatning. Grav om høsten.

Se spiselige røtter og trygg rotsanking →

Modningskalender

Når er den moden?

Fra tidlig vår til sen høst (mars–oktober). Bladene er mildest tidlig, før blomstring.

Oktober Røttene kan graves om høsten.

Delvis sankbar
Beste sanketid
Utenfor sesong

Sanketider er veiledende for lavlandet i Sør-Norge og forskyver seg med høyde og breddegrad. Sjekk lokal modning før du sanker.

🌱 Den sikre trestegs-testen

Har planten alle tre trekkene, er det løvetann:

Én gul blomsterkurv per stilk: aldri forgreinet stengel.
Hvit melkesaft: når du brekker stilken.
Alle blad i grunnrosett: ingen blad oppover stengelen.

Kilder: Norges sopp- og nyttevekstforbund

Forvekslingsarter

Pass på – men slapp av

Løvetann har ingen giftig forvekslingsart. Andre gule kurvplanter (svever, høkeskjegg, svineblom) kan ligne, men ingen av dem har alle tre løvetann-trekkene samtidig — de har oftest forgreinet stengel, blad oppover stengelen, eller mangler den hvite melkesaften. Er du usikker, sjekk minst to av de tre trekkene.

Forveksling: Løvetann

Løvetann har ingen giftig forvekslingsart. Andre gule kurvplanter (svever, høkeskjegg, svineblom) mangler ett eller flere av de tre trekkene — oftest forgreinet stengel, blad oppover stengelen, eller ingen melkesaft.

Felttest

Sjekk minst to av tre trekk. Mangler melkesaft, eller er stengelen forgreinet → ikke løvetann.

Annonse

Sankekart

Hvor finner du den?

Overalt — hager, plener, enger, veikanter, dyrket mark — over hele landet, opp til rundt 2000 meter.

Kilde: SNL; Artsdatabanken

Løvetann er registrert i alle 15 fylker, med flest funn i Agder, Innlandet og Trøndelag.

Relativ funntetthet (kvantil) — ikke absolutt antall.

Registrerte funn per fylke
Fylke	Funn
Agder	545
Innlandet	287
Trøndelag	244
Akershus	231
Vestland	211
Møre og Romsdal	142
Østfold	81
Oslo	80
Troms	52
Nordland	49
Rogaland	46
Finnmark	44
Buskerud	36
Telemark	35
Vestfold	29
Totalt	2112

📈 +3 nye registrerte funn siden 11. august 2026. Måler rapporteringsaktivitet, ikke hvor mye som vokser.

Basert på registrerte funn i GBIF/Artsdatabanken (Artsobservasjoner m.fl.), aggregert til fylke mot Kartverkets 2024-grenser. Dette viser hvor arten er rapportert — ikke en uttømmende utbredelse. Funndata er dugnadsbaserte, så fravær av funn i et fylke betyr ikke at arten mangler der. Kartet peker aldri ut konkrete vokse-/finnesteder.

5 · Bruk