Groblad
Plantago major L. · Kjempefamilien (Plantaginaceae)
Groblad er planten du tråkker på hver dag uten å legge merke til den — den store, breibladede rosetten langs stier og på tun. Den er både en mild matplante og turgåerens gamle førstehjelp: et knust blad mot myggstikk, brennesle eller gnagsår er en tradisjon like gammel som antikken.
Forbehold: NIFAB regner groblad som trygt for de fleste voksne, men fraråder gravide å spise planten (mulig virkning på livmoren). Personer med allergi mot melon eller andre planter i kjempefamilien bør også være forsiktige.
Annonse
Snarfakta
Trykk for mer ↻Slik kjenner du den igjen
- Vekst: Flerårig, 10–50 cm, med bladrosett trykt flatt mot bakken; tåler tråkk som ingen annen plante.
- Blad: Breie, eggformede, med lang, tydelig bladstilk og 5–9 buede, tydelige bladnerver — et sikkert kjennetegn.
- Blomst: Små og brungrønne, tett i tett i et smalt, sylindrisk aks på en bladløs stilk.
- Frø: Blir klebrige i fuktig vær og fester seg til sko og poter.
Spiselige deler
Unge blad — milde, med en smak som minner litt om sjampinjong — rå i salat og smoothie, eller varmebehandlet i suppe, stuing og eggeretter. Eldre blad blir bitre og seige i nervene. De unge blomsteraksene er gode rå eller lett stekt; frøene kan tørkes og strøs i mat.
Når er den moden?
Unge blad i mai–juni før planten setter frø; blomsteraks og frø utover sommeren.
- Delvis sankbar
- Beste sanketid
- Utenfor sesong
Sanketider er veiledende for lavlandet i Sør-Norge og forskyver seg med høyde og breddegrad. Sjekk lokal modning før du sanker.
Navnet groblad kommer av at bladet får sår til å gro. Bruken er dokumentert helt tilbake til antikken: den greske legen Dioskorides beskrev det på 100-tallet, romerske soldater hadde groblad i oppakningen mot såre føtter, og Shakespeare nevner planten i Romeo og Julie. Et knust eller tygd blad legges på myggstikk, insektbitt, brennesleutslett eller små sår. Dette er tradisjonell folkelig førstehjelp — ikke en erstatning for medisinsk behandling, men et kjekt turtriks.
Kilder: SNL; urnatur; Domkirkeodden
Pass på – men slapp av
Groblad har ingen giftig forvekslingsart. Slektningene smalkjempe og dunkjempe har smalere blad (dunkjempe er hårete), men begge er spiselige og i samme familie.
Forveksling: Groblad
Breie blad med 5–9 buede nerver + lang bladstilk + sylindrisk aks = groblad. Forvekslingsartene smalkjempe og dunkjempe er smalere (dunkjempe hårete) og begge spiselige.
Annonse
Hvor finner du den?
Stier, tun, plener og veikanter — der marka er tråkket. Vanlig over det meste av landet.
Kilde: SNL; Artsdatabanken
Groblad er registrert i alle 15 fylker, med flest funn i Østfold, Akershus og Buskerud.
Relativ funntetthet (kvantil) — ikke absolutt antall.
| Fylke | Funn |
|---|---|
| Østfold | 3225 |
| Akershus | 1298 |
| Buskerud | 1109 |
| Rogaland | 651 |
| Vestland | 490 |
| Innlandet | 459 |
| Trøndelag | 443 |
| Agder | 405 |
| Vestfold | 389 |
| Oslo | 356 |
| Møre og Romsdal | 261 |
| Nordland | 160 |
| Telemark | 150 |
| Troms | 120 |
| Finnmark | 43 |
| Totalt | 9559 |
Basert på registrerte funn i GBIF/Artsdatabanken (Artsobservasjoner m.fl.), aggregert til fylke mot Kartverkets 2024-grenser. Dette viser hvor arten er rapportert — ikke en uttømmende utbredelse. Funndata er dugnadsbaserte, så fravær av funn i et fylke betyr ikke at arten mangler der. Kartet peker aldri ut konkrete vokse-/finnesteder.
Hva kan du lage?
Ofte stilte spørsmål om groblad
Kan man spise groblad?
Ja — unge blad er milde (litt sjampinjong-aktige) i salat, suppe og eggeretter; blomsteraksene er gode lett stekt. (Kilde: Norges sopp- og nyttevekstforbund)
Virker groblad mot myggstikk og brennesle?
Det er en gammel folkelig førstehjelp: et knust blad legges på stikk, brennesleutslett eller små sår. Tradisjon, ikke medisinsk behandling. (Kilde: urnatur/Domkirkeodden)
Hvem bør ikke spise groblad?
Gravide frarådes, og de som er allergiske mot melon eller kjempefamilien bør være forsiktige. (Kilde: NIFAB)
Hvorfor kalles den «den hvite manns fotspor»?
Groblad fantes ikke i Amerika før europeerne kom; de klebrige frøene fulgte skoene deres langs stiene.
Kilder og faglig gjennomgang
Kilder: SNL; urnatur; NIFAB; Domkirkeodden; GBIF (utbredelsesdata)
Sist faglig gjennomgått: 2026-07-03
Andre urter
Ramsløk
Allium ursinum
Brennesle
Urtica dioica
Skvallerkål
Aegopodium podagraria
Løvetann
Taraxacum officinale
Mjødurt
Filipendula ulmaria
Karve
Carum carvi
Kvann
Angelica archangelica
Geitrams
Chamerion angustifolium
Engsyre
Rumex acetosa
Vassarve
Stellaria media
Ryllik
Achillea millefolium