Skvallerkål

Aegopodium podagraria L. · Skjermplantefamilien (Apiaceae)

Skvallerkål er «hageeierens verste fiende» — et nesten uutryddelig ugress — men også en av de mest tilgjengelige spiselige ville plantene. Unge skudd smaker friskt av persille og selleri og er fine i pesto, suppe og salat. Men skvallerkål er en skjermplante, og i den familien finnes noen av Norges giftigste vekster. Derfor: lær planten skikkelig før du sanker.

TRYGG · SPISELIG Sanketid April–juni (nye skudd om høsten ved nedklipping) Vanskelighet Middels Spiselig Ja — unge skudd rå eller kokt Høyde 30–100 cm ⚠ Skjermplante — vær sikker

Snarfakta

Trykk for mer ↻
1
Kjennetegn

Slik kjenner du den igjen

  • Vekst: Flerårig, 30–100 cm, med hurtigvoksende krypende jordstengel (derfor så vanskelig å bli kvitt).
  • Blad: Trekoblede (ofte dobbelt trekoblede), med sagtannede, spisse småblad.
  • Blomst: Små hvite blomster i en flat dobbeltskjerm — uten svøp (ingen småblad under skjermen). Blomstrer juni–august.
  • Lukt og smak: Frisk, syrlig, av persille og selleri.
BLADFORMTrekoblede, sagtannede, spisse
HABITATHager, parker, veikanter, fuktig jord
LUKTPersille/selleri

Spiselige deler

Unge, lyse, blanke skudd og blad — i pesto, suppe, salat, som spinaterstatning. Blomster til garnityr. Sesong: april–juni, og igjen utover høsten hvis du klipper planten ned.

2
Modningskalender

Når er den moden?

Unge skudd i april–juni, og igjen om høsten hvis du klipper planten ned.

Oktober Delvis sankbar.
  • Delvis sankbar
  • Beste sanketid
  • Utenfor sesong

Sanketider er veiledende for lavlandet i Sør-Norge og forskyver seg med høyde og breddegrad. Sjekk lokal modning før du sanker.

💡 Kulturhistorie

Skvallerkål ble innført som klosterplante i middelalderen og dyrket som grønnsak («tysk kål»), og brukt mot gikt (podagra — derav podagraria).

3
Sankekart

Hvor finner du den?

Hager, parker, veikanter, fuktig næringsrik jord. Vanlig i lavlandet, spredt nord til Finnmark.

Kilde: SNL; Artsdatabanken

Skvallerkål er registrert i alle 15 fylker, med flest funn i Østfold, Rogaland og Buskerud.

Buskerud: 1715 registrerte funn Agder: 1071 registrerte funn Akershus: 1689 registrerte funn Oslo: 816 registrerte funn Finnmark: 18 registrerte funn Troms: 315 registrerte funn Østfold: 1892 registrerte funn Vestland: 757 registrerte funn Møre og Romsdal: 812 registrerte funn Telemark: 528 registrerte funn Vestfold: 618 registrerte funn Rogaland: 1809 registrerte funn Trøndelag: 834 registrerte funn Nordland: 421 registrerte funn Innlandet: 259 registrerte funn

Relativ funntetthet (kvantil) — ikke absolutt antall.

Registrerte funn per fylke
FylkeFunn
Østfold1892
Rogaland1809
Buskerud1715
Akershus1689
Agder1071
Trøndelag834
Oslo816
Møre og Romsdal812
Vestland757
Vestfold618
Telemark528
Nordland421
Troms315
Innlandet259
Finnmark18
Totalt13554

Basert på registrerte funn i GBIF/Artsdatabanken (Artsobservasjoner m.fl.), aggregert til fylke mot Kartverkets 2024-grenser. Dette viser hvor arten er rapportert — ikke en uttømmende utbredelse. Funndata er dugnadsbaserte, så fravær av funn i et fylke betyr ikke at arten mangler der. Kartet peker aldri ut konkrete vokse-/finnesteder.

4 · Bruk

Hva kan du lage?

Pesto Suppe Salat Spinaterstatning Blomster som garnityr

Ofte stilte spørsmål om skvallerkål

Er skvallerkål spiselig?

Ja — unge skudd og blad er gode i pesto, suppe og salat. Men den er en skjermplante, så vær 100 % sikker på identifikasjonen. (Kilde: Norges sopp- og nyttevekstforbund)

Kan skvallerkål forveksles med noe giftig?

Ikke direkte, men den hører til en familie med dødelige planter (selsnepe, giftkjeks). Lær skvallerkål sikkert på trekoblede blad og persille/selleri-lukt, og kjenn de giftige igjen. (Kilde: Buskap/Artsdatabanken)

Når sanker jeg skvallerkål?

Unge skudd i april–juni, og igjen om høsten hvis du klipper planten ned.

Hvordan blir jeg kvitt skvallerkål i hagen?

Vanskelig — jordstengelen gjør den nesten uutryddelig. Men du kan spise deg gjennom problemet.

Kilder og faglig gjennomgang

Kilder: SNL; Norges sopp- og nyttevekstforbund; Buskap; Biologiportalen; GBIF (utbredelsesdata)

Sist faglig gjennomgått: 2026-07-03

Andre urter